Periodontitt
Det norske navnet på periodontitt er tannløsningssykdom. Periodontitt er den vanligste årsaken til at voksne mennesker mister tenner. Til forskjell fra tannråte, er det ikke tannemaljen, men tennenes feste i kjeven som angripes. Først angripes tannkjøttet, deretter fibrene som fester tannen til kjevebenet og tilslutt angripes selve kjevebenet. Resultatet blir i verste fall at en tann eller flere tenner løsner og faller ut.
Sykdommen rammer sjelden barn og ungdom, men når den rammer denne gruppen utvikler sykdommen seg svært raskt. Periodontitten har et lumsk forløp og alvorlig skade kan oppstå før man merker at noe er galt. I noen tilfeller oppdages ikke sykdommen før en tann begynner å vandre og lager luker i tannsettet. Tilslutt kan tannen bli så løs at den faller ut av seg selv. Dette kan skje med tenner som har helt frisk emalje.
Årsaken er at det danner seg et bakteriebelegg langs rotoverflaten som gir en betennelse. Hvis et slikt belegg blir liggende på tennene i flere dager, vil det bli en overfladisk betennelse i tannkjøttet, en tilstand vi kaller for gingivitt. Tannkjøttet vil da blø lett ved vanlig tannpuss og bruk av tannstikkere. Mange mennesker kan gå med en slik overfladisk betennelse i mange år uten at det skjer noe dramatisk, mens andre kan få en alvorlig betennelse på relativt kort tid og mye tannfeste vil ødelegges raskt. Hos noen skjer det et gradvis tap av feste over mange år.
Det er flere teorier som søker å forklare at noen mennesker er mer utsatt for sykdom enn andre, men ingen klare beviser foreligger. Kanskje har utsatte mennesker mer hissige munnhulebakterier enn andre, eller at deresforsvarssystemet mot periodontitt ikke virker etter hensikten. Mange undersøkelser tyder på at en etablert immunreaksjon, dvs.. en forsvarsreaksjon mot bakterier fører til frigjøring av stoffer som skader vevet. En arvelig faktor kan ikke utelukkes.
BEHANDLING
Periodontitt kan behandles med godt resultat hvis sykdommen ikke er kommet for langt. Et godt resultat er imidlertid helt avhengig av et godt samarbeid mellom tannlege og pasient, der begge parter må ta sin del av ansvaret. Tannlegen fjerner bakteriebelegget som har krøpet ned langs tannroten under tannkjøttskanten med spesielle instrumenter. For at rotoverflatene skal bli rene i dypet og i trange partier, kan en operasjon bli nødvendig. Tannkjøttet brettes da tilside eller fjernes slik at tannlegen kommer til med sine instrumenter. En renrotoverflate gir et friskt tannkjøtt, men det er pasientens ansvar å hindre at nye bakterier kryper ned langs roten igjen og lager en ny infeksjon Dette gjøres gjennom en topp munnhygiene. Alle tannflater må gjøres helt rene minst en gang i døgnet, et arbeid som krever teknisk dyktighet og ikke minst vilje. Tannhelsepersonellet plikter å instruere i en god munnhygieneteknikk.
PROGNOSE
Etter endt behandling vil ofte tennene synes lengre enn før p.g.a. at tannkjøttet har strammet seg til og at ødemet er borte. Dette er en konsekvens av at tannkjøttet ikke er betent lenger, og det har på en måte trukket seg oppover tannen slik at deler av rota vises. Dette kan være kosmetisk hemmende, men alternativet er tapte tenner. Litt fleipete kan man si at det er bedre med lange tenner enn ingen tenner. I moderne tannpleie er det også mye man kan gjøre for å bedre det kosmetiske inntrykket.
Resultatet av en vellykket behandling blir at sykdommen stopper, og selv om festet er redusert, kan tannen fungere utmerket i årevis. Den kan også tjene som feste for kroner, broer og spesielle proteser hvis situasjonen har vært stabil i lengre tid. Under spesielle betingelser er det også mulig å oppnå nytt feste ved bruk av spesielle membraner og stadig bedre behandlingsmetoder er underveis. Likevel er en tidlig diagnose av største betydning for et godt behandlingsresultat. En mild til moderat periodontitt kan med stor sannsynlighet behandles med suksess, mens en langt kommet sykdom der tennene har begynt å løsne, har en langt dårligere prognose. Det er tannhelsepersonellets ansvar å stille en tidlig diagnose samt sette inn nødvendige tiltak og det er pasientens ansvar å følge de råd og forordninger som blir gitt. Et godt samarbeid mellom pasient og tannhelsepersonell er en forutsetning for et godt resultat når man er rammet av periodontitt.