Sukker er en dokumentert medvirkende årsak til tannråte. Det er hyppigheten av sukkerinntakene og ikke totalmengden som har betydning for tannråteprosessen. Selve tannråteprosessen er svært kompleks der faktorer som bakteriefloraen i munnen, kosten, fluorinntak og spyttet spiller en rolle. Stadig spising, suging av drops og karameller vil gi lang sukkertid og langvarige pH fall i munnen. For at det skal bli hull, må det også være et bakteriebelegg på tennene. Disse bakteriene omdanner sukkeret til syre og denne syra fører til et pH fall i munnen, det blir et surt miljø. Det normale er en pH-verdi på ca. 7, men ved et surt miljø vil verdien synke langt under dette nivået. Hvis det sure miljøet holder seg lenge i munnen, vil det føre til en oppløsning av tannsubstans ved at det blir en kjemisk undermetning av kalsium og fosfat i miljøet rundt tennene. Det må altså være både sukker og bakterier tilstede for å lage hull i en tann.

Mennesker med hyppige sukkerinntak vil med tiden utvikle en bakterieflora i munnen som utnytter sukkeret svært godt og syreproduksjonen øker. Det dannes en tannråteaktiv flora, men denne kan endres i gunstig retning hvis sukkerinntaket reduseres over tid.

Et koselig måltid pr. dag med den maten man forbinder hygge og glede med, som f.eks. en god kake til kaffen, er ikke umiddelbart skadelig for tennene. Et slikt måltid kan også gi en helsegevinst i form av hygge og sosialt samvær. Man bør likevel forsøke å rengjøre tennene best mulig etterpå og kanskje spise sukkerfrie pastiller eller tyggegummi som nøytraliserer syren til en viss grad. Mennesker med liten tendens til å få hull og som har svært lite bakteriebelegg, tåler et større sukkerkonsum. Man skal likevel ikke glemme at sukker ikke representerer noen vitamin eller mineralkilde. En grei regel er at det som er sunt for kroppen, også er sunt for tennene.

SØTNINGSMIDLER
Et hyppig sukkerinntak, spesielt der sukkeret er lenge i munnen, øker sjansene for hull i tennene. Flere undersøkelser har vist at en gruppe mennesker som fikk hyppige sukkertilførsler, f. eks. som klebrig sukkertøy, fikk vesentlig mer tannråte enn en gruppe uten slik kost under like betingelser forøvrig. Under krigen, når tilgangen på sukker var liten, ble det klart mindre tannråte. Det samme er vist i andre kulturer, før sukkeret kom var det lite tannråte, men ved sukkerets inntog økte forekomsten av tannråte betraktelig. Sukkerinntaket alene forklarer ikke menneskers tendens til å få hull, faktorer som spyttets reparasjonsevne og bakteriefloraen i munnen er også viktig, men det er ingen tvil om at søtt støtt er svært uheldig for tennene.