Rotfyllinger
Det er flere årsaker til at en tann må rotfylles. Det kan være at et hull går inn til nerven og gir nervebetennelse. Dette kan gi en kraftig tannpine. Nervevevet vil da blø mer enn vanlig når tannlegen inspiserer det og ha andre tegn på betennelse. Andre ganger har infeksjonen arbeidet i det stille slik at nervevevet har henfalt uten tydelige symptomer for pasienten. Tannen kan kanskje virke litt annerledes å bite på. Den vil heller ikke reagere normalt på varme og kulde eller reagere hvis tannlegen setter strøm på tannen med et spesielt instrument.
Grunnen til at nervevevet blir infisert av bakterier er flere. Det vanligste er et tannråteangrep. Det kan enten være et angrep i tidligere uskadet emalje og tannben eller det kan bli et hull langs kanten av en eldre fylling. Før tannlegen legger en fylling, er alltid all tannråte fjernet. Han setter altså ikke noe igjen, men hvis man ikke lykkes i å få en helt tett fylling, øker faren for nye tannråteangrep i spalten mellom fylling og tann. Hvis et tannråteangrep er svært nær nerven, kan tannlegen komme til å skade nerven med boret i de dypeste partiene. Nervevevet vil da synes som et lite, rødt område i kontrast til det gulaktige tannbenet. Man kan da forsøke å dekke til nervesåret med en spesiell pasta og håpe at det vil gro til med hårdvev uten at tanna rotfylles.
Dette kalles teksjonsbehandling. Noen ganger vil behandlingen lykkes og man bevarer en frisk nerve i tannen, andre ganger vil nervevevet bli betent og gi sterke, akutte smerter. Tannpinen kan komme måneder til år etter teksjonen slik at pasienten har glemt at fyllingen i sin tid var veldig dyp. Tannlegen skal alltid informere om at tannen ved denne type behandling kan bli smertefull og må rotfylles senere, dette skal også skrives i pasientjournalen. Tannråten kan også gå inn til nervekanalen uten at pasienten har plager i nevneverdig grad fra tannen, slike tenner må likevel rotfylles da nerven er infisert av bakterier.
Andre, mer sjeldne grunner til nerveskade er skader med blottleggelse av nerven. Dette kan skje ved slag eller ulykker der tannkrona skades, mest hyppig er dette på fortennene hos barn og ungdom. Kjemisk eller termisk påvirkning fra fyllingsmaterialer var tidligere en årsak til smerter fra nerven, blant annet kunne en endret væskeflom i små kanaler i tannen forklare noe av smertene. For å motvirke dette, ble og blir delvis endel fylligsmaterialer foret på undersiden med et isolerende materiale. I dag blir det mer og mer vanlig å binde fyllingene til tannen der en viss fuktighet skal være tilstede. Slike fyllinger trenger sjelden foring og gir sjelden nerveskade. Et fyllingsmateriale skal ikke ha egenskaper som påvirker kroppen på en uheldig måte, det burde være en selvfølgelighet, men dette har ikke alltid vært tilfelle.
Fra en “død tann”, som pasienten kan gå med uten å vite det, kan det oppstå plutselige og sterke smerter. Man kan bli hoven i kinnet, ofte en kraftig hevelse, og tannen blir fryktelig øm å tygge på. I de mest akutte stadier er smerten veldig intens og vanlig smertestillende medikamenter hjelper i liten grad. Årsaken er at bakteriene har spredd seg fra rotkanalen og ut i benet rundt rotspissen og dannet en betennelse der. Under gitte betingelser kan denne betennelsen blomstre opp og gi pasienten en opplevelse han sent eller aldri glemmer. Ofte kan det etter noen dager dannes en tannbyll i nærheten av tannen, og denne må det stikkes hull på. Selve årsaken, dvs.. den infiserte tannen, må alltid utrenses og desinfiseres. En betennelse rundt rotspissen kalles på fagspråket apikal periodontitt. Denne kan være akutt eller kronisk.
FRAMGANGSMÅTE
Etter å ha funnet den riktige tannen og stilt en riktig diagnose ved hjelp av røntgenbilder og en klinisk undersøkelse, starter den aktive behandlingen. Noen ganger er det greit å finne den skyldige tannen, spesielt når den er veldig bankeøm eller når røntgenbildene tyder på en betennelse. Andre ganger, spesielt i akutte faser der tannerven er betent, kan det være vanskelig å finne den skyldige tannen både ved undersøkelser i munnen og på røntgenbilder. Ofte skiller den seg likevel ut med en banketest eller ved tilførsel av sterk varme eller kulde. Tannlegen kan også bedøve en og en tann for å finne den riktige tannen, smertene vil da forsvinne når den skyldige tannen blir bedøvd.
Etter at diagnosen er stilt, borer tannlegen seg fram til nervekanalinngangene og skaffer seg god tilgjengelighet. Deretter setter han på en gummiduk som isolerer tannen fra munnhulen slik at han kan jobbe mest mulig sterilt. Tannen desinfiseres og rotkanalene utvides og renses rene for bakterier med bornåler og raspenåler for hånd eller med nåler i bormaskinen slik at kanalen får et sirkulært tverrsnitt nederst og traktform øverst. Kanalene spyles rene med et bakteriedrepende middel. Hvis tannen var vital/”levende” før utrensningen, kan kanalen fylles med en gang. Hvis nerven var død, er det nødvendig å legge inn et bakteriedrepende innlegg i kanalen, som regel et calsiumhydroksyd preparat for å få den desinfisert før den kan fylles. Hvis betennelsen har spredd seg til benet rundt rota, må man ofte la det bakteriedrepende innlegget ligge lenge i rotkanalen. Det kan dreie seg alt fra få uker til flere måneder. Som regel bør innlegget skiftes flere ganger, samtidig som man kontrollerer på røntgenbilder om betennelsen i benet er i ferd med å tilhele. Man kan altså ikke rotfylle alle tenner med en gang, ofte trengs det flere behandling på den sammen tannen. Når tannen ikke gir symptomer og rotkanalen er helt ren og tørr, kan den fylles. Det er selve fyllingen av rotkanalen som er selve rotfyllingen, det er altså en fylling som går helt til enden av rota. Denne fyllingen må være svært tett slik at kanalen, som er en innførselsport mellom munnhulen og kjeveben, bindevev og blodbanen, er fullstendig forseglet. Hvis rotfyllingen er utett, vil nye bakterier spre seg til kjevebenet og infeksjonen vil opprettholdes. Dette kan gi nye plager som små utførselsganger for puss, akutte smerter, ubehag eller mer diffuse plager som ømhet over rotspissen når man trykker på tannkjøttet.
VURDERING
Å rotfylle tenner kan være svært teknisk vanskelig og i noen tilfeller nesten umulig å få perfekte. Dette kan skyldes svært trange kanaler eller svært aggressive bakterier rundt rota. I endel tilfeller har ikke tannlegens utrensking og spyling av kanalen vært god nok, i slike tilfeller må tannlegen fjerne den gamle rotfyllingen og rense pånytt. I sjeldnere tilfeller, f. eks. ved stiftkroner eller andre stifter i kanalen som hindrer utrensningsnålene å komme til, kan det bli nødvendig å rense ut bakteriene og betent vev via en operasjon. Dette kalles vanligvis en rotspissamputasjon. I slike tilfeller legges tannkjøttet tilside og man borer seg fram til betennelsesstedet. Betennelsen har da laget en liten hule i benet rundt rota. Det betente vevet skrapes bort og man kapper eventuelt av den biten av rota som er infisert. Tross de tekniske vanskeligheter for operatøren, regner man med en høy vellykkethetsprosent på rotfyllinger, som på enrotete tenner er rapportert å ligge over 90%. På jekslene er vellykkethetsgraden lavere, men de fleste jeksler kan rotfylles med godt resultat. For få ti år siden var det mange steder ikke vanlig å rotfylle jeksler, de ble i stedet trukket umiddelbart. På denne bakgrunn er den moderne rotfyllingsbehandling et stort skritt framover.
