En krone er en kunstig tannkrone som fremstilles på et tannteknisk laboratorium og som, etter at den er støpt fast i munnen, erstatter ødelagt tannsubstans. Kroner lages vanligvis når det er for lite tannssubstans igjen til å feste en fylling. I sjeldnere tilfeller kan de brukes på kosmetisk grunnlag for å endre tannens form eller farge. Slike behandlinger bør man i prinsippet være restriktiv med og pasientens behov og ønsker vil være retningsgivende ved behandlingsplanen. Omfattende kronearbeider kan være aktuelt i behandlingen av spesielle bittforhold, etter regulering av tenner hos voksne, hos de som er allergisk mot plast eller amalgam eller der det er få gjenværende tenner.

HENSIKT
Hensikten med kroner er vanligvis å opprette tennenes opprinnelige form, funksjon og utseende i størst mulig grad. De støpes vanligvis fast i munnen med spesielle sementer og kan ikke taes ut, bortsett fra i spesielle tilfeller der man lager avtagbare løsninger med en indre krone som støpes fast til tannen og en ytre krone som tres nedover den indre.

KRONETYPER
A) Kombinasjonskroner:Denne kronetypen var svært vanlig tidligere, og brukes til en viss grad ennå, spesielt der pasienten har mange slike kroner fra før. Kronen består oftest av en kombinasjon mellom et fasademateriale i plast bundet til en gullegering. Dette er svært solide og gode kroner, men fasadematerialet er utsatt for slitasje. Slitasjen kan bl.a. skyldes ugunstige bittforhold eller kraftig tannpuss over langt tid. De er videre utsatt for misfarginger fra matvarer og tobakk.

1. B) Kroner i metallbundet porselen:Denne kronetypen består av porselen som er bundet til en metallegering. Porselenet fungerer som et fasademateriale, men er i motsetning til plasten hos kombinasjonskronene mer motstandsdyktige mot slitasje og misfarginger. Porselenet dekker også nesten alt metall, slik at kronene blir mer naturtro en kombinasjonskronene. I tillegg har de en bedre gjennomskinnelighet for lyset. Disse kronene er vanligvis å foretrekke framfor kombinasjonskronene idet man oppnår en bedre estetikk og slitestyrke. En bakdel med disse kronene er at man kan få en skjemmende, blåaktig metallkant oppe ved tannkjøttet, selv om porselenet trekkes helt over metallet. På fortennene er derfor porselensfasader eller keramiske kroner å foretrekke.
2. C) Keramiske kroner: Dette er kroner i “rent porselen” som ofte limes fast til tannen. Limteknikken gjør at man kan spare mer tannsubstans når tannen skal slipes til. Noen keramiske kroner støpes fast på samme måte som andre kronetyper. Det fins mange undergrupper av disse kronetypene der hver type, i følge fabrikanten, har sine fortrinn. Navn som Empress, In-Ceram, Hi-Ceram, Optec, Mirage, Dicor og mange flere er på markedet. Materialene forbedres stadig, og brukt på en fornuftig måte og med riktig teknikk er de sterke og gode alternativer. De er estetisk de beste pr. i dag ved at de gir en svært naturtro gjennomskinnelighet for lys, har en god fargetilpasning og ingen metallkant som kan synes langs tannkjøttsranden. De er vanligvis et førstevalg ved kroner på fortennene, spesielt i overkjeven.
3. D) Gullkroner: Denne kronetypen er et godt alternativ til bruk i jekslene, hvis pasienten aksepterer fargen. De er svært slitesterke og glatte slik at bakteriebelegg ikke samler seg så lett på overflaten. Overgangen mellom kronen og tannen blir som regel meget nøyaktig p.g.a. gullets egenskaper. Kronene er ikke laget av rent gull idet det ville bli altfor bløtt. Gullet er derfor bundet i en legering for å oppnå ønskede egenskaper. En variant av denne kronetypen er Galvokronene, der det legges en kappe av porselen over en kappe av høyedelt gull. Disse kronene har meget nøyaktige kanter og tolereres godt av kroppen.
4. E) Titankroner: Titan er et materiale som tolereres godt av kroppen. Det brukes derfor blant annet til implantater, som er kunstige tannrøtter som gror fast i kjevebenet. Det er også et lovende kronemateriale.
5. F) Stiftkroner: Dette er ikke en egen kronetype, den kan bestå både av gull eller metallbundet porselen. Den eneste forskjellen er at kronen må ha en stift for å få nok feste i tanna den skal støpes fast til. Vanligvis er det kun rota som står igjen og denne rota må være rotfylt før stiften kan føres på plass. Tannlegen borer i slike tilfeller en kanal i rota som stiften passer til, det blir nesten som hånd i hanske. Det er viktig å være klar over at en stiftkrone må ha en tannrot å støpes fast i, den kan ikke settes direkte i tannkjøttet eller i kjevebenet.

FRAMGANGSMÅTE OG FASTSETTING
Før kronen slipes til, vurderer tannlegen bittforholdene. Hvis de egner seg for en kronebehandling, slipes tannen til etter bestemte retningslinjer. I andre tilfeller kan en forsiktig sliping i bittet være gunstig. Tannlegen sliper bort så mye tannsubstans som nødvendig for at det skal bli plass til kronen i bittet og mot nabotennene. De forskjellige kronetypene krever en individuelt tilpasset sliping for at resultatet skal bli sterkest og penest mulig. Deretter bestemmer tannlegen hvor kronekanten skal ligge, vanligvis legges denne omtrent i tannkjøttsranden på forsiden av tennene. På baksiden kan den med fordel legges over tannkjøttsranden slik at det blir lettere å holde området rent. De keramiske kronene kan i mange tilfeller ha kanten et stykke oppe på tannen idet de er så naturtro at kanten ikke vil synes. Tannlegen tar så et avtrykk der kronens avgrensninger og nabotennene kommer tydelig frem. Deretter taes det et kjeveregistreringsavtrykk for å registrere hvordan kjevene møtes. Tilslutt tas et avtrykk av motstående kjeve. I noen tilfeller tas avtrykk av begge kjevene samtidig, slik at kjeveregistreringsavtrykket ikke er nødvendig. Avtrykksmaterialene er av mange typer, vanligst er gummielastiske materialer basert på A-silikon eller polyeter.

Tannteknikeren fremstiller så kronen i samarbeid med tannlegen og etter noen dager til uker kan den ferdige kronen prøves i munnen. Den skal nå gli lett på plass til riktig posisjon og sitte godt og stabilt. Kontaktpunktene mot nabotennene skal være riktige og området skal være lett å holde rent med tanntråd, tannstikkere eller flaskebørster. Sambittet og glidebevegelsene skal være slik tannlegen tenkte seg på forhånd. Etter at pasienten har akseptert resultatet kosmetisk og funksjonelt, sementeres kronen fast.

VURDERING
Brukt i riktige tilfeller og etter samråd med pasienten, er kroner et svært varig og godt alternativ til store oppbygginger med fyllinger. Det er ofte bedre å lage en krone med en gang hvis prognosen for en stor fylling er dårlig eller hvis en slik fylling vil gi en uakseptabel form eller farge. Kroner er forholdsvis dyre i forhold til annen behandling og før det lages en krone må derfor alltid pasientens samtykke være tilstede. På lang sikt vil ofte en krone være en god investering idet varigheten er god. Kronene er forbundet med få bivirkninger, men det er rapportert allergier mot bestanddeler i enkelte legeringer, også gull. Allergi mot sementen som skal feste krona, er også rapportert. Legeringstypene skal være godkjent av Norsk Institutt for materialforskning (NIOM).